Skålvær Velforening logo eng
bare søk i skålværvel.no
Hovedsiden     Galleri     Gjestebok     Nyheter     Sidekart     Kontakt


De siste nyhetene:
Vegaøyans venner kommer
18. juli 2017 kl. 20:41
...
» Les mer..

Skålvær med på turkart
(06.07.2017)
Siste nytt om flytebrygga
(02.07.2017)
Skålværdagen 2017
(29.06.2017)

» Flere nyheter..

Siste 10 kommenterte artikler:
Modellen tar form (2)
Grana står for fall (2)
Hytterenovasjon blir obligatorisk (1)
Stormen tok brygga (1)
Formannskapsmøte i Skålvær (1)
Du er besøkende
nr 116 715
siden 07.02.2011



 

Prosjekter

Prosjekt-begrepet henspeiler på engangsoppgaver som skiller seg fra løpende eller rutinemessige oppgaver. Slik sett er vi kanskje litt i utakt med definisjonen når vi under denne overskriften også omtaler stadig tilbakevendende oppgaver, det være seg skjøtsel, rutesaker og øvrige tiltak for å ivareta medlemmenes og de besøkendes interesser og behov.

 

Skålværmodellen

I 2012 begynte vi i styret å diskutere om det ville være mulig å lage en modell av det mest sentrale området på Skålvær. Vi tenkte da på området på østsiden der hovedbebyggelsen lå omkring år 1900. Vi innså ganske snart at dette kunne bli å ta seg vann over hodet, ingen, i alle fall ingen i styret hadde vært borti slikt arbeid tidligere. Vi kom så over et firma som kunne skaffe oss detaljerte kart med 1-meters koter, som vi mente skulle danne grunnlag for forming av landskapet. En velvillig sjel i firmaet foreslo at vi kanskje heller skulle satse på en digital modell. Den kan langt på vei sammenlignes med en animasjon, noe av det samme som arkitekter og andre utbyggere benytter seg av når de skal vise hvordan nye boligområder vil ta seg ut i landskapet.

Foreningens bidrag til en slik modell vil være å skaffe til veie opplysninger om de bygninger og anlegg som fantes på stedet den gang. Basert på disse opplysningene må det så utarbeides tegninger. Så må vi få fagfolkene til å lage landskapsmodellen for så til slutt å plassere inn disse byggverkene, eller rettere sagt, datamodell av disse.

 

Etter to besøk på Statsarkivet i Trondheim sitter vi nå med bortimot 200 sider branntakster fra Skålvær. Takstene strekker seg fra 1836 fram til 1940-tallet. Det har tatt noe tid å stave seg gjennom disse takstene, og deretter renskrive de mer lesbare.

Det meste av tegningene er produsert, men så skal de jo kontrolleres og korrigeres slik at de stemmer mest mulig med opplysningene i takstene og bygeskikkene i de dager. Det dreier seg om ca. 60 bygninger med smått og stort. I tillegg kan det komme kaier, hagegjerder o.l.

 

Det er ikke tatt noe endelig standpunkt om dette prosjektet skal bli virkelighet, det vil avhenge av om vi får til det vi skal levere. Så må det jo være flere enn bare en håndfull styremedlemmer som syns det er en ok sak. Det vil tiden vil vise.

 

Kommunalt vann

Høsten 2009 tok foreningen opp spørsmålet om å legge ledning for kommunalt vann fra Hestøysund til Skålvær. Saken er fulgt opp gjennom en rekke møter med ”vannetaten”. På egen hånd kart­la vi mulig trase for ledning både på sjø og land. Vi ante tidlig at dette kunne bli et prosjekt hvor sjansen for å nå fram var begrenset.

 

Kommunen skulle revidere sin vann plan, et arbeid som skulle vært ferdig politisk behandlet i mai/juni 2012. Det viste seg at saksbehandlerne under veis i prosessen ble stilt overfor kompliserte problemstillinger som måtte utredes. Dermed trakk hele planarbeidet ut, men 21. mai 2014 bestemte kommunestyret at:

”Kostnader for fremføring av kommunal vannledning samt tilknytning skal belastes eier av fritidsbolig. Dvs. ikke finansieres ved hjelp av økt vanngebyr for øvrige abonnenter. Det betales tilknytningsgebyr etter gjeldende regelverk.»

 

Dermed var det over og ut med vårt prosjekt. Nå må den enkelte huseier på Skålvær sørge for å samle opp nok vann til eget bruk, gjennom brønn og/eller fra tak. For de som er skeptisk til kvaliteten på dette vannet finnes det i dag mange smarte og rimelige renseløsninger.

 

Flytebryggeanlegg

Den ordinære ekspedisjonskaia er lite egnet til fortøying og ilandstigning fra mindre fartøyer/småbåter. Vanskelig adkomst gjør at mange seiler forbi, og personer med funksjonshemninger er nærmest avskåret fra å kunne gå i land.

Velforening har for lengst sett behovet for en bedre kailøsning, men det har vært vanskelig å vekke den nødvendige interesse både innenfor og utenfor foreningen. Så lenge foreningen er basert på et frivillig medlemskap, er vanskelig å påta seg langsiktige forpliktelser som f.eks. etablering av et byggeanlegg vil innebære. Etter flere runder i tenkeboksen lanserte vi en tanke om at de som ikke har egen sjøtomt, eller har uegnet tomt, kunne danne et sameie som går inn som en av aktørene ved anlegging og drift av et flytebryggeanlegg.

Fra kommunen ble forslaget positivt mottatt, og Sameiet Skålvær Brygge ble etablert.

Sameiet har inngått en bruksrettsavtale hvor det kan disponere tomtegrunn på kommunalt område. Der skal sameiet bygge egen kai og sjøhus. Inntil dette anlegget skal det etableres et flytebryggeanlegg hvor også allmenheten kan fortøye.

På dugnadsbasis påtar sameiet seg oppgaver ved etablering, framtidig tilsyn og løpende vedlikehold av anlegget.

Ved større arrangementer på stedet, vil sameiets båtplasser bli stilt til rådighet for andre tilreisende. Også ellers når sameiets deltakere ikke benytter plassene vil de kunne benyttes av tilreisende. Kommunen vil stå som formell eier av anlegget og sørge for framtidig undervanns vedlikehold, mens det som er overvanns vil bli kontrollert og vedlikeholdt på dugnadsbasis av sameiet.

Ved utgangen av 2014 ligger saken fortsatt til behandling hos kommunen. Og det søkes nå om offentlig støtte til flytebryggeanlegget. I tillegg til å ha rollen som fødselshjelper vil foreningen støtte prosjektet med kr 50.000.

Hvis godkjenningsprosessen går greit er det et visst håp om at anlegget kan være klart til utpå sommeren.

 

Isdammen – opprensking

Etter at dammen i løpet av flere ti-år praktisk talt hadde grodd igjen ble det foretatt en storopprensking i 2009. Den gang skjedde jobben ved hjelp av gravemaskin og pumper. Sist sommer så vi at en del vannplanter hadde slått rot og var i ferd med å starte en ny igjengroingsprosess. Litt spontant bestemte styret at man skulle tømme dammen og fjerne så mye som mulig av gras og røtter, slik at det kunne bli skøytebane i vinter også.  

Etter at dammen var tømt slapp man løs to, til tider tre pensjonister i gjørma. De fikk fjernet det meste, men kom ikke helt i mål før kong vinter la lokk på saken.

Det fortelles at det i gamle dager var drengene på gården som rensket opp dammen, slik at isen kunne brukes til nedkjøling av fisk som skulle sendes til forbrukerne ute i den store verden. Isen ble fraktet med hest og slede ned til kaia, hvor det ble lagret i ishuset inntil den skulle brukes.

 

Kirken

I 2010 startet vi dugnadsjobben med maling av kirken. Kirkekontoret ville at vi skulle følge Riksantikvarens retningslinjer med hensyn til skraping, valg av maling og påføring. Med opptil syv lag maling, noen antagelig fra kirkens opprinnelse i 1889, tok arbeidet sin tid. Heldigvis hadde velforeningen allerede skaffet seg stillaser slik at det var ganske greit å komme til oppe i høyden. Med en vegg pr. sommer ble det ikke den helt store framdriften, men sist sommer kunne man erklære seg ferdig. Der står igjen noen områder på røstveggene over sakristiet og koret. Tiden vil vise om de blir gjort. I 2013 var firmaet Bygg og Tak innleid til å legge taket (takstein og spikerslag og vindskier) over koret på nytt. I 2014 ble vindskier, hjørnebord og varedører mot vest skiftet på dugnadsbasis. Det er kanskje å ta hardt i, men kirken på Skålvær framstår nå som minst like godt vedlikeholdt som de øvrige kirkene i kommunen. Kitting av vinduer og skifting av vinduskledninger er noe av det som burde vært gjort.

 

Skjøtsel og stell

Allerede før velforeningen ble stiftet måtte innbyggerne på Skålvær slå veiene slik at det var framkommelig. Siden ble det foreningens selvpålagte oppgave å slå veier, rydde og slå i hagen og på kirkegården, beskjære trær og for øvrig holde området sånn noenlunde i orden. Etter hvert kom det på plass bord og benker, et tiltak særlig de tilreisende synes å ha satt pris på. De senere år har foreningen fått noen symbolske kroner hos kommunen til dekning av bensinutgifter ved slått.

Sist sommer var det god tilvekst på busker og trær, og vi måtte foreta beskjæring både av bærtrær og store trær. Nå er vi i diskusjon om metode for å stabilisere en selje like utenfor gjerdet. Det kan bli snakk om beskjæring kombinert med oppstramming med kraftige stropper mellom stammene.

På tampen av året 2014 ble det anskaffet seks nye hagebord som innen sesongen skal utplasseres der det måtte være behov.

Sist sommer fikk informasjonstavler og stimerking et løft. Det ble satt opp en del nye veivisere og noen gjennomgikk en grundig oppussing.

 

Båtruter

Fra første dag har foreningen ført en kamp for å opprettholde anløp av hurtigbåt. Det har blitt produsert utallige brev, særlig til kommunen, som er den som skal ivareta sine innbyggeres transportmessige interesser. Noen ganger har vi nådd fram, andre ganger ikke. Etter en langvarig og opphetet diskusjon politikere og byråkrater i mellom, ble det sommeren 2013 satt i gang en rute som langt på vei var tilfredsstillende for vårt behov, i alle fall når vi ser bort fra vintermånedene. Sommerstid ga ruten mulighet for øyhopping, også med muligheter for dagsturer til Skålvær.

 

På tampen av 2014 bestemte fylkespolitikerne at man skal kutte i rutetilbudet. Angivelig fordi regjeringen har skåret i pengestrømmen til fylket. Etter fakkeltog og folkemøter langs hele Nordlandskysten har det blitt besluttet at man skal gå litt forsiktigere fram. De som står lagligst til for hugg er nettopp slike steder som Skålvær og andre steder med mindre enn fem fastboende. Der snakkes det om å ikke anløpe i det hele tatt. Så får vi se hva som skjer.

 

Strandrydding

Foreningen har både i 2009 og i 2012 samlet søppel i strandsonen på hovedøya og de nærmeste øyene. Vi trodde kanskje at det ikke det ville være behov for lignende aksjon i 2014, men virkeligheten viste seg å være en langt annen.

Vi utvidet ryddeområdet noe, og selv om vi også nå prioriterte innsamling av plast og andre syntetiske saker, skulle det bli mange turer med småbåtene. Etter å ha komprimert og stablet etter beste evne stod vi med 6-7 kubikkmeter søppel på kaia. Dette ble så sendt med rutebåten til Sandnessjøen hvor renovasjonsselskapet tok saken. Noe av søpla var av slik dimensjon at det bare måtte bli liggende, i alle fall inntil videre. 25 m rekkverk fra en oppdrettsmerde er ikke noe man bare tar med seg i farten.

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Telefon: +47 750 41765
MOB: +47 906 09 962
Kontonr: 1503.46.90550
Det tok 0.2688 sekunder å laste siden.
Opphavsrettigheter 20©11 Skålværvel.no - Alle rettigheter forbeholdt
Design, layout og system: VegaDesign.net
Skålvær Velforening
Mølnhushaugen 37
8802 SANDNESSJØEN
Org.nr: 994 504 053

Brukernavn: 
Passord: 
  Glemt passord?
   
       
 
   
  Drevet av AdminPanel(PHP) 6.0.2.3
- Profesjonelle design løsninger -

Opphavsrettigheter © 2006 VegaDesign.net
- Alle rettigheter forbeholdt