Sk�lv�r Velforening logo
Home     Gallery     Guestbook     News     Sitemap     Contact


Latest news:
Omfattende planer for vei og sti
27th of March 2024 7:32 AM
Alstahaug kommune tar grep for oppgraderinger....
» Read more..

Kjellerbua ble malt i august
(2024/Feb/16)
Stormen felte grantrær og tok vindskier på kirken.
(2024/Feb/04)
Siste nytt innen fugleskremsel
(2023/Dec/05)

» More news..

You are visitor nr 438 268
since 2011/Feb/07



 

Historien om et maleri fra Skålvær

 

Gammelt restaurert maleri fra Skålvær. Fjøsen litt til høyre for midten står i nærheten av der Kjellerbua er i dag.

 

En sommer tidlig på 1970-tallet da jeg var hos mormor og morfar i Sandnessjøen som jeg alltid var i min barndom, gikk jeg på besøk til Charlotte Børgesen, født Røring, som bodde i Røringstua som hun hadde arvet etter sine foreldre.

 

Charlotte var en høyreist og flott dame, moren til min onkel Vilhelm som var gift med min mammas søster Edith Sommerseth. Jeg hadde kjent henne siden jeg var liten, og likte å prate med henne. Hun satt ved det blåmalte kjøkkenbordet som sto midt i rommet, og oppå det lå det mange forskjellige gamle ting. Jeg var jo allerede da interessert i gamle dager, og spurte nysgjerrig hva dette var.

Så kom sønnen ned trappen, han som bodde i annen etasje med sin familie. Da han så hva moren drev på med sa han: «Du kan`kje ta vare på alt det gamle skrotet!» Så gikk han, og Charlotte så på meg. Enden på visa var at jeg fikk to ting:

En gammel potpourikrukke i porselen som kom fra Skålvær, og et gammelt maleri som var temmelig ødelagt. Men jeg var aldri i tvil om at dette var noe verdifullt. Jeg tok det med meg hjem og i alle årene etterpå har jeg tatt godt vare på begge tingene.

 

Jeg var aldri helt sikker på om maleriet var fra Skålvær, men jeg gikk ut fra det. Det var jo Røringfamilien som hadde bygd opp og eide handelsstedet Skålvær i flere generasjoner, og Charlottes far hadde vokst opp der. Selv var hun oppkalt etter sin farmor der ute.

Maleriet er malt med olje på papir, og det er et motiv på begge sidene. På den ene siden er det et kulturlandskap med en gårdsbebyggelse, på den andre siden er det et vinterlandskap.

 

En gang ut på 1980-tallet hadde jeg det med til Riksantikvaren i Oslo for å spørre om de kunne restaurere det. Jeg sa at dette var verdifull Nordlandshistorie. Men det kunne de ikke.

 

Maleriet som er i A3-format, er revet i stykker og befinner seg i flere deler. Så er det forsøkt satt sammen igjen med plaster. Man kan jo lure på hvorfor noen en gang ville ødelegge det. Var det et voksent menneske som i et raserianfall gjorde det? Var det gjort i en eller annen fortvilelse over at familien måtte forlate stedet i 1911 etter at de hadde gått konkurs og ikke kunne reise midler til å beholde stedet? Eller var det et barn som fikk tak i det og nesten rev det helt i stykker?

Her er det flere tolkningsmuligheter, men svaret får vi nok aldri.

 

Men dette er sikkert: Charlotte Børgesen født Røring hadde aldri hatt hjerte til å kaste det. For henne var det et kjært og sikkert vemodig minne, om et staselig handelssted, blant de rikeste i Nordland, hennes families sted.

Da jeg begynte i ny jobb som avdelingsleder i Helgeland Museum avdeling Vefsn Museum nå i vinter, tok jeg en dag med meg det ødelagte maleriet til museets fotograf, Bjørnar Pedersen. Han avfotograferte det og foretok en retusjering som gjør at vi ikke kan se de avrevne partiene.

Omtrent samtidig tok jeg det med på årsmøtet i Skålvær Vel-forening som ble avholdt i Gamle Helgeland i Sandnessjøen, for at også medlemmene her kunne få se det. Mange av dem som har sine feriesteder på den nå helt fraflyttede øya, meldte straks sin interesse.

 

Hva er det vi ser?

Dette er nok en av de varme sommerdagene på Helgeland med godværsskyer på en høy og blå himmelhvelving. I bakgrunnen ser vi de blågrå fjellene inne på fastlandet, og en liten stripe med hav. Midt i bildet er det flere hus, dette er hovedgården på Skålvær, fra 1800-tallet. Fra venstre ser vi et stabbur, og bakenfor er det vi kjenner igjen som bårstua med pipe og klokketårn. Så ser vi litt av det lange hovedlånet med inngangstrappen, og det nyere og mindre tilbygget som står vinkelrett på hovedbygningen. Både hovedlånet og tilbygget er gulmalte. Alle de øvrige husene er røde, flere med torvtak, men ikke alle. Midt i bildet ser vi trolig en brygge nede ved sjøen, før en stor låve rager høyt i to etasjer. Den har ingen sett før, ingen fotografier viser en slik låve her på denne plassen. Helt til høyre ser vi enda et stabbur og flere mindre hus.

 

Inntil hovedbygningen ligger en inngjerdet have med stakitt og en port med høye portstolper og kuler på toppen. Vi ser tydelige haveganger som sikkert var dekket med skjellsand, samt mange plantede busker og trær som ennå ikke har rukket å vokse seg store. I forreste hjørne ligger et lavt hus med brungrå panel, det kan være en utekjeller. Ved havegjerdet troner brønnen med sin vippeanretning slik at vannbøttene enklest kunne heises opp.

Helt i forgrunnen ser vi beitemark og tufter i gulbrune augustfarver, og noen grå steinrabber og bergknauser. Og korn på staur, vi er nok på sensommeren når avlingen står til tørk før høsten setter inn. Det hersker en fredfull idyll i landskapet, her er intet menneske.

 

Hvem kan ha malt det? Vi må kunne slå fast at det er malt av en profesjonell kunstner, ingen amatør malte så godt. I høyre hjørnet, på det som ennå er igjen av det, kan vi skimte en bokstav som kan være en F. På Løkta vokste det opp en kunstner som het Hans Fredrik Berg, han ble en dyktig og anerkjent kunstner med høy formell utdannelse. Han oppholdt seg mye i utlandet, men vi vet at i 1861 foretok han en reise til Nordland. Kanskje han var på besøk hos Røringfamilien? Og da sa de: Kan ikke du male gården vår? Kanskje det dukker opp nye kilder som kan gi oss innsikt i dette.

 

Skålvær har en rik og stolt historie, og var på høyde med Kjerrringøy i sine velmaktsdager. Men mens handelsstedet lenger nord ble fredet og godt ivaretatt av Nordlandsmuseet, endte Skålvær som kommunal eiendom på 1970-tallet og fikk forfalle helt til alle sa at forfallet var kommet for langt. Alstahaug kommune sørget for at Skålværs gamle handelsted ble revet og således forsvant fra det kulturhistoriske kartet. Ingen applauderer dette i dag. Så synd at ingen den gang så verdien av stedet og tok vare på det for ettertiden. Nå er det bare haven igjen, men den holdes godt i hevd av den aktive velforeningen på øya.

Kopien av maleriet kan kjøpes i Jacobsenbrygga i Sjøgata i Mosjøen for 300 kroner.

 

Kari Sommerseth Jacobsen

Avdelingsleder i Helgeland Museum avdeling Vefsn

Etnolog, født i Sandnessjøen i 1953, oppvokst i Kongsvinger.

Tidligere direktør på Kvinnemuseet

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
MOB: +47 906 09 962
Bank account: 1503.46.90550
It took 0.6316 seconds to load this page.
Copyright 20©11 Skålværvel.no - All rights reserved
Design, layout and system: VegaDesign.net

Privacy Policy
Skålvær Velforening
Mølnhushaugen 37
8802 SANDNESSJØEN
Reg.nr: 994 504 053

Forgot your password?
 
   
Powered by Vega CMS (PHP) 6.0.3.1
- Professional design solutions -

Copyright © 2006 VegaDesign.net
- All rights reserved